I september 1963 introduserte Porsche 901 for publikum - etterfølgeren til Porsche 356 – på IAA i Frankfurt. Ett år senere, fra september 1964, startet serieproduksjonen av modellen, som snart ble omdøpt til 911.

911, som frem til da kun hadde blitt produsert som Coupé, hadde et selvbærende karosseri og en ny 2,0-liters sekssylindret boksermotor med 130 hk.

Fra årsmodell 1967 var 911 også tilgjengelig som «sikkerhetscabriolet» (Targa) med fast veltebøyle og avtagbart foldetak. Fra september 1968 ble akselavstanden utvidet med 57 mm, noe som førte både til økt kjørekomfort og mer stabil kjøredynamikk.

911 S – den første motorvarianten av 911 – ble også lansert. I de påfølgende årene fulgte modeller med tilleggsbetegnelsene T, L og E.

911 Targa (MY 1967–73)
Ved å introdusere Targa-modellen, reagerte Porsche på økte sikkerhetskrav for åpne biler i USA. Den fastmonterte bøylen beskyttet passasjerene mot skader i tilfelle bilen skulle velte.

911 S (MY 1967–73)
Ulike variasjoner av motoren gjorde at denne sportsversjonen av 911 i begynnelsen hadde en effekt på 160 hk før den ble økt til 190 hk. I tillegg til bedre utstyr var S-modellen den første 911-eren som ble utstyrt med Fuchsfelgen® (Fuchs-hjul), med den karakteristiske fem-eikers designen.

911 T (MY 1968–73)
«Touring» ble den nye inngangsmodellen i 911-serien, først med 110 hk og senere med 130 hk. Utstyret var det samme som i den firesylindrede 912. En måte den skilte seg fra de kraftigere modellene på, var at bokstavene var sølv i stedet for i gull.

911 L (MY 1968)
Med introduksjonen av T-versjonen som en ny grunnmodell med mindre kraftig motor og firetrinns manuell girkasse, ble den tidligere 911 omdøpt til 911 L. Motoren forble den samme.

911 E (MY 1969–73)
De forrige 2,0-liters motorene gikk inn i sitt siste byggeår i modellåret 1969 og ble erstattet med nye 2,2-litere. L-versjonen ble omdøpt til 911 E da motorgenerasjonen endret seg og fikk effektutganger på mellom 140 og 165 hk.